I 2009, under den 64. sesjonen av FNs generalforsamling, ble 29. august erklært som den internasjonale dagen mot kjernefysiske prøvesprengninger. Resolusjon 64/35 ble til etter et sterkt engasjement fra Kazakhstan og dagen markerer nedleggelsen av Sovjetunionens testanlegg i Semipalatinsk. I år er det 30 år siden!

Det har blitt prøvesprengt i ulike miljøer helt siden 1945: i atmosfæren, under jorden og under vann. 16. juli 1945 ble den første kjernefysiske prøvesprengningen gjennomført av USA. Den fikk navnet Trinity og var en plutonium-basert detonasjon som fikk jorden til riste rundt Los Alamos, New Mexico. Testen gjorde det mulig for USA å bombe Hiroshima og Nagasaki under én måned senere og var starten på et kappløp mellom stater som ønsket seg våpnene.

Tsar Bomba
Kjernefysiske prøvesprengninger har ikke kun foregått i områder fjernt fra Norge. For 60 år siden detonerte Sovjetunionen hydrogenbomben Tsar Bomba ved Novaja Semlja – 900 km fra Vardø, Finnmark. I en radius av 1.000 kilometer gjorde trykkbølgen skader på vegetasjon og bygninger. 

Tsar Bomba står igjen som den største og kraftigste kjernefysiske detonasjonen noensinne. På grunn av de mange prøvesprengningene, har blant annet radioaktiviteten satt seg i isbreene i Novaja Semlja. Disse breene er 65-130 ganger mer radioaktive enn i nærliggende områder.

#FinishWhatWeStarted
Prøvestansavtalen ble vedtatt i FN i 1996 og forbyr kjernefysiske prøvesprengninger. Avtalen har ikke trådt i kraft, da avtalen krever at en rekke stater – kalt Annex 2 Stater – ratifiserer avtalen først. Likevel er det kun Nord-Korea som har prøvesprengt i det 21. århundret. 

Prøvestansavtalens forberedende kommisjon arbeider kontinuerlig for at avtalen skal tre i kraft. Det nåværende moratoriet på prøvesprengninger har sikret menneskeliv, dyreliv og natur, men det internasjonale samfunnet arbeider fortsatt for at avtalen skal tre i kraft; slik Prøvestansavtalens slagord #FinishWhatWeStarted lyder.